Legenden bak Hellig Birma er ganske fasinerende.;
Hellig Birma, som ofte kalles bare Birma, har sitt opphav i Burma.
Legenden som beskriver rasens opphav forteller at for lenge, lenge siden - før Buddah ble født - bygde Khmer-folket i Burma vidunderlige tempel for Tsun Kyan-Kse, Gudinnen med safirøynene, hun som voktet over sjelens vandring.Hun kunne la prester leve videre som et hellig dyr, for så å gjenoppstå som prest og menneske.Det vakreste av disse templene hadde en blendende vakker gullstatue av Gudinnen. Presten i dette templet hadde hundre hvite katter som voktet templet og holdt ham med selskap. Ikke ulikt det forholdet vi i dag har til våre katter.
Den eldste og øverste presten hadde en katt som het Sinh, som utpekte seg som favoritt.
En skjebnesvanger natt ble templet angrepet, og ikke en gang hundre katter var nok til å beskytte den eldste og øverste presten.Mens han satt dødende på sin trone av gull hoppet Sinh opp på hodet hans. Og mens han satt der ved statuen av Gudinnen skjedde det et mirakel. Sinhs feilfrie hvite pels ble gyllen og kremfarget. Ørene, nesen, hale og ben ble mørke som jorden, mens potene forble hvite og øynene lignet med ett Gudinnens safirøyne.Sinh ble sittende på prestens hode i syv dager, uten mat og vann, før han døde og brakte prestens sjel med seg.
Da den nå øverste presten, syv dager etter angrepet, befant seg foran statuen av Gudinnen kom de 99 gjenlevende kattene løpende. Alle hadde tatt Sinhs utseende, og alle kretset rundt den yngste presten i rommet. Reinkarnasjonen var fullendt, og presten kunne leve videre.
Legenden forteller derimot ingenting om rasens faktiske opphav, trolig vil vi aldri få svar på dette.
Hentet fra "Rasekatter"
Hellig Birma, som ofte kalles bare Birma, har sitt opphav i Burma.
Legenden som beskriver rasens opphav forteller at for lenge, lenge siden - før Buddah ble født - bygde Khmer-folket i Burma vidunderlige tempel for Tsun Kyan-Kse, Gudinnen med safirøynene, hun som voktet over sjelens vandring.Hun kunne la prester leve videre som et hellig dyr, for så å gjenoppstå som prest og menneske.Det vakreste av disse templene hadde en blendende vakker gullstatue av Gudinnen. Presten i dette templet hadde hundre hvite katter som voktet templet og holdt ham med selskap. Ikke ulikt det forholdet vi i dag har til våre katter.
Den eldste og øverste presten hadde en katt som het Sinh, som utpekte seg som favoritt.
En skjebnesvanger natt ble templet angrepet, og ikke en gang hundre katter var nok til å beskytte den eldste og øverste presten.Mens han satt dødende på sin trone av gull hoppet Sinh opp på hodet hans. Og mens han satt der ved statuen av Gudinnen skjedde det et mirakel. Sinhs feilfrie hvite pels ble gyllen og kremfarget. Ørene, nesen, hale og ben ble mørke som jorden, mens potene forble hvite og øynene lignet med ett Gudinnens safirøyne.Sinh ble sittende på prestens hode i syv dager, uten mat og vann, før han døde og brakte prestens sjel med seg.
Da den nå øverste presten, syv dager etter angrepet, befant seg foran statuen av Gudinnen kom de 99 gjenlevende kattene løpende. Alle hadde tatt Sinhs utseende, og alle kretset rundt den yngste presten i rommet. Reinkarnasjonen var fullendt, og presten kunne leve videre.
Legenden forteller derimot ingenting om rasens faktiske opphav, trolig vil vi aldri få svar på dette.
Hentet fra "Rasekatter"
Troikas øyner, 8 uker gammel
Den egentlige bakgrunnen til Hellig Birma er noe annet enn legenden, og trolig kom de første Birmaene fra Frankrike.
På begynnelsen av 1900-tallet ble Birma avlet frem gjennom selektive avlinger mellom siameser og colorpointperser med hvite sokker. I blandingskull ble de med hvite sokker regnet som birma, mens de med helt brune sokker ble regnet som persere. Samtidig ble det konstruert en rekke myter og legender rundt rasen, for å skape et eksklusivt rykte slik at man kunne presse prisene. Navnet er avledet fra myten om «Den hellige katt fra Burma». (Fra Wikipedia)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar